Hopp til innhold
Her
Logg inn
Tilbake
← Tilbake til forsiden

For deg som er helsepersonell

Helsepersonell møter mennesker som lever med vold – ofte før noen andre. Denne siden gir en oversikt over de viktigste pliktene dine når pasienter kan være utsatt for vold, og når barn kan være berørt. Siden er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning; bruk tjenestens egne rutiner og juridiske støtte i konkrete saker.

Taushetsplikt

Helsepersonelloven § 21

Helsepersonell har taushetsplikt om det de får vite om pasienters helse, livssituasjon og personlige forhold. Taushetsplikten beskytter tilliten som gjør at pasienter tør å fortelle om vold. Den gjelder også overfor pasientens partner, foreldre og andre pårørende – og overfor kolleger som ikke trenger opplysningene i arbeidet sitt.

Ved mistanke om vold er taushetsplikten ofte det første spørsmålet: Kan jeg spørre pasienten? Ja. Å spørre, dokumentere og gi råd bryter ikke taushetsplikten. Derimot kan du ikke dele opplysninger med for eksempel politiet eller ektefellen uten samtykke – med mindre en lovbestemt plikt eller rett åpner for det.

Opplysningsplikt til barnevernet

Helsepersonelloven § 33, jf. § 32 og barnevernsloven § 13-4

Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlig omsorgssvikt, eller har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade som foreldrene ikke sikrer behandling for. Helsepersonell plikter også å være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet (§ 32).

Barn som ser eller hører vold hjemme regnes som voldsutsatte. Du trenger ikke bevis – terskelen er «grunn til å tro». Meldeplikten gjelder selv om den voksne pasienten ber deg om å tie, og du skal melde på eget initiativ uten å vente på at noen ber om det.

Avvergingsplikt

Helsepersonelloven § 31

Helsepersonell skal på eget initiativ varsle politi og brannvesen når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Plikten går foran taushetsplikten og gjelder når informasjonsformidling er nødvendig for å verne liv og helse.

Får du vite om konkrete trusler om alvorlig vold, eller en situasjon der noen står i umiddelbar fare, kan plikten til å varsle oppstå. Vurderingen er krevende; bruk kollegastøtte, legevakt eller tjenestens juridiske støtte når tiden tillater det – men ikke utsett varslinigen når faren er nært forestående.

Forsvarlig og omsorgsfull hjelp

Helsepersonelloven § 4

Helsepersonell skal utføre arbeidet sitt i samsvar med kravene til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Forsvarlighet vurderes ut fra hva et kompetent yrkesutøver ville gjort i samme situasjon, og er grunnlaget for tilsynssaker mot helsepersonell.

I møte med vold betyr forsvarlighet blant annet å stille åpne, ikke-dømmende spørsmål, dokumentere funn og utsagn objektivt, kjenne til henvisningsveier (krisesenter, overgrepsmottak, barnevern) og ikke love pasienten mer taushet enn loven tillater. Å ikke spørre om vold når det er indikasjoner, kan i seg selv være uforsvarlig.

Tjenestens og ledelsens ansvar

Helsepersonelloven § 16, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring

Virksomheten som yter helse- og omsorgstjenester har selvstendig ansvar for at tjenesten organiseres slik at helsepersonellet kan utføre oppgavene sine i tråd med lovpålagte plikter. Virksomheten skal sørge for tilstrekkelige personellressurser med nødvendige kvalifikasjoner, og for instrukser, rutiner og prosedyrer.

Det betyr at ansvaret ikke bare ligger hos den enkelte ansatte. Tjenesten skal ha rutiner for å spørre om vold, for dokumentasjon, for bekymringsmeldinger og for akutte situasjoner. Ledelsen skal sørge for opplæring og for at den ansatte får støtte når pliktene er vanskelige å vurdere. En ansatt som melder fra i god tro, skal ikke stå alene med ansvaret.

I møte med pasienten

  • Spør om vold når det er indikasjoner, og spør alene med pasienten – aldri med en mulig utøver eller tolk fra pasientens nettverk til stede.
  • Dokumenter objektivt: hva pasienten sier, hva du observerer, og hva du gjør. God dokumentasjon kan bli avgjørende senere.
  • Vær ærlig om grensene for tausheten før pasienten forteller mer, slik at pasienten selv kan velge hva de vil dele.
  • Kjenn henvisningsveiene: krisesenter, overgrepsmottak, barnevern, fastlege og legevakt. Ved akutt fare, ring 112.

Kilder og videre lesning:

Kilder og kvalitetssikring

Siste faglige kvalitetssikring
Ikke dokumentert

Kildehenvisninger og kontroll av lenker eller kontaktopplysninger er ikke en uavhengig faglig kvalitetssikring. Dato oppgis først når en dokumentert fagpersonkontroll er gjennomført. Informasjonen erstatter ikke individuell faglig eller juridisk rådgivning.