Hopp til innhold
Her
Logg inn
Tilbake
← Tilbake til former for vold

Hva er psykisk vold?

Psykisk vold er når noen bruker ord, stemme og kroppsspråk på en måte som krenker, skader, truer eller kontrollerer et annet menneske. Den som utsettes, kjenner ofte på skyld, skam, frykt, utrygghet og mindreverd.

NKVTS nevner blant annet det å skremme, true, isolere, kontrollere, fornedre og latterliggjøre som psykisk vold. Volden kjennetegnes ved at den gjentas og foregår over tid, og den kan komme fra en partner, en ekspartner, foreldre, voksne barn, søsken eller andre nærstående.

Kilder: Dinutvei.no, «Hva er psykisk vold?» (2023) og NKVTS, veileder om vold i nære relasjoner (2026).

Derfor er den vanskelig å kjenne igjen

  • Psykisk vold etterlater ofte ikke synlige fysiske merker. Det kan gjøre den vanskelig å kjenne igjen og forklare for andre.
  • Den kommer ofte gradvis. Grensene flyttes litt om gangen, og det nye blir vanlig.
  • Den veksler gjerne med gode perioder, omsorg og unnskyldninger, så det blir vanskelig å stole på egen opplevelse.
  • Den blir ofte forklart bort som stress, sjalusi, temperament, kjærlighet eller «sånn er vi bare».
  • Mange kjenner mest på skyld og skam, og leter etter hva de selv gjorde galt i stedet for å se mønsteret.

Hvordan det kan se ut i hverdagen

Du trenger ikke kjenne deg igjen i alt. Ett eller to punkter er nok til at det er verdt å snakke med noen.

Løgn, irritasjon, uenighet eller skyldfølelse er ikke i seg selv nok til å fastslå vold. Eksemplene må forstås i sammenheng med press, trusler eller gjentatt kontroll som skaper frykt eller begrenser friheten. En alvorlig enkelthendelse kan også være vold og gi grunn til å søke hjelp.

Du passer på deg selv hele tiden

Du tenker gjennom hva du sier, hvordan du sier det og når du sier det, for å slippe en reaksjon. Mange beskriver det som å gå på eggeskall i sitt eget hjem.

Du blir gjort liten

Kritikk, latterliggjøring og nedvurdering gjentas — av utseendet ditt, jobben din, følelsene dine eller det du mestrer. Ofte pakket inn som humor eller som «sannheter» noen sier for ditt eget beste.

Virkeligheten din blir bestridt

Ting du husker, blir benektet eller vridd om. Du får høre at du overdriver, misforstår eller husker feil, helt til du selv begynner å tvile på hva som skjedde.

Trusler og skremming

Trusler kan være direkte, eller ligge i blikk, stemme, taushet, smell i dører eller antydninger om hva som kan skje. En trussel er vold selv om den aldri blir utført.

Straff gjennom kulde og avvisning

Du blir ignorert, oversett eller frosset ut i dager. Du vet ikke hva som utløste det, og du gjør det du kan for å bli tilgitt.

Verden din blir mindre

Venner og familie blir snakket nedsettende om, eller det blir så slitsomt å møte dem at du slutter. Etter hvert finnes det få igjen å snakke med.

Skylden flyttes til deg

Du forklarer, unnskylder og tar ansvar for den andres reaksjoner, humør og vanskelige hendelser — også når du ikke gjorde noe.

Barna blir brukt

Barna blir trukket inn: som budbringere, som noe du kan trues med å miste, eller ved at de blir bedt om å holde hemmeligheter og velge side.

Små ting, hele tiden

Det trenger ikke være store utbrudd. Det kan være at du blir løyet til i smått og stort, at den andre blir sint fordi middagen ble «feil» eller du handlet «feil» vare, og at du stadig må forklare helt vanlige valg. Hver hendelse virker liten — summen gjør at du aldri får senke skuldrene.

Du får dårlig samvittighet for å prioritere deg selv

Når du bruker tid på egne behov — trening, venner, hvile eller noe du liker — blir det møtt med sukk, sårende kommentarer eller påstander om at du er egoistisk. Etter hvert kan du begynne å be om unnskyldning for å ha et eget liv.

Løgn som gjør deg usikker

Den andre lyver om små og store ting, også om ting du så eller hørte selv. Når du spør, blir du møtt med nye forklaringer eller sinne. Til slutt bruker du mer krefter på å finne ut hva som er sant enn på livet ditt.

Når du begynner å tro at du selv er problemet

Enkelthendelser må forstås i sammenheng. Se på om du over tid blir redd, tilpasser deg for å unngå reaksjoner eller mister friheten til å si nei. En alvorlig enkelthendelse gir også grunn til å søke hjelp; eksemplene er ingen diagnose.

Hva den kan gjøre med et menneske

  • Skyld, skam, frykt og en følelse av å være mindre verdt.
  • Konstant beredskap: du leser stemninger, lyder og ansiktsuttrykk før du vet at du gjør det.
  • Søvnproblemer, kroppslige plager, uro, nedstemthet og dårligere konsentrasjon.
  • Mistillit til egen hukommelse og egne vurderinger.
  • Tapt kontakt med venner, familie, arbeid eller studier.

Kilde: Helsenorge, «Vold og overgrep» (2026) og Dinutvei.no, «Hva er psykisk vold?».

Til deg som skal forklare det for andre

Mange forstår fysisk vold med en gang, men strever med å se psykisk vold. Dette kan være til hjelp når du skal sette ord på det — enten for deg selv, for noen du er glad i, eller for en du er bekymret for.

  • Løgn, irritasjon, uenighet eller skyldfølelse er ikke i seg selv nok til å fastslå vold. Eksemplene må forstås i sammenheng med press, trusler eller gjentatt kontroll som skaper frykt eller begrenser friheten. En alvorlig enkelthendelse kan også være vold og gi grunn til å søke hjelp.
  • Det viktigste er ikke hvor stor hver enkelt hendelse virker, men hvordan summen av dem begrenser et menneskes frihet.
  • Å bli utsatt for psykisk vold gjør ofte at man tviler på seg selv. Derfor kan den utsatte være usikker og bagatellisere, uten at det betyr at det ikke er alvorlig.
  • Du hjelper best ved å lytte, tro på det du hører og bli værende — ikke ved å kreve at den andre skal gjøre noe med det nå.

Hva loven sier

Psykisk vold kan være straffbar. Om en konkret handling er straffbar, avhenger av lovens vilkår og omstendighetene i saken.

Kilde: Straffeloven § 282, gjengitt i NKVTS' veileder om vold i nære relasjoner (2026).

Nyere norske tall

Tallene under beskriver omfang i befolkningen, ikke din situasjon. De sier ingenting om hvor alvorlig det du opplever er.

9 % → 14 %

Andelen kvinner som oppgir å ha blitt voldtatt ved makt og tvang i løpet av livet, økte fra 9 prosent i 2013 til 14 prosent i 2022. Økningen var størst blant unge kvinner. For menn var nivåene stabile.

Sovevoldtekt er ikke med i sammenligningen, fordi det ikke ble målt i 2013.

Kilde: Dale, Aakvaag, Nissen og Strøm, BMC Public Health, omtalt av NKVTS (2025).

Kildene ble sist kontrollert 2026-10-30.

Kilder og kvalitetssikring

Sist kildekontrollert

Innholdet er sammenholdt med de oppgitte fagkildene i en KI-assistert kildekontroll. Kontrollen gjelder den norske teksten og er ikke en uavhengig faglig eller juridisk godkjenning. Fagpersonvurdering og språkvask av oversettelsene gjenstår. Informasjonen erstatter ikke individuell rådgivning.