Du passer på deg selv hele tiden
Du tenker gjennom hva du sier, hvordan du sier det og når du sier det, for å slippe en reaksjon. Mange beskriver det som å gå på eggeskall i sitt eget hjem.
Psykisk vold er når noen bruker ord, stemme og kroppsspråk på en måte som krenker, skader, truer eller kontrollerer et annet menneske. Den som utsettes, kjenner ofte på skyld, skam, frykt, utrygghet og mindreverd.
NKVTS nevner blant annet det å skremme, true, isolere, kontrollere, fornedre og latterliggjøre som psykisk vold. Volden kjennetegnes ved at den gjentas og foregår over tid, og den kan komme fra en partner, en ekspartner, foreldre, voksne barn, søsken eller andre nærstående.
Kilder: Dinutvei.no, «Hva er psykisk vold?» (2023) og NKVTS, veileder om vold i nære relasjoner (2026).
Du trenger ikke kjenne deg igjen i alt. Ett eller to punkter er nok til at det er verdt å snakke med noen.
Løgn, irritasjon, uenighet eller skyldfølelse er ikke i seg selv nok til å fastslå vold. Eksemplene må forstås i sammenheng med press, trusler eller gjentatt kontroll som skaper frykt eller begrenser friheten. En alvorlig enkelthendelse kan også være vold og gi grunn til å søke hjelp.
Du tenker gjennom hva du sier, hvordan du sier det og når du sier det, for å slippe en reaksjon. Mange beskriver det som å gå på eggeskall i sitt eget hjem.
Kritikk, latterliggjøring og nedvurdering gjentas — av utseendet ditt, jobben din, følelsene dine eller det du mestrer. Ofte pakket inn som humor eller som «sannheter» noen sier for ditt eget beste.
Ting du husker, blir benektet eller vridd om. Du får høre at du overdriver, misforstår eller husker feil, helt til du selv begynner å tvile på hva som skjedde.
Trusler kan være direkte, eller ligge i blikk, stemme, taushet, smell i dører eller antydninger om hva som kan skje. En trussel er vold selv om den aldri blir utført.
Du blir ignorert, oversett eller frosset ut i dager. Du vet ikke hva som utløste det, og du gjør det du kan for å bli tilgitt.
Venner og familie blir snakket nedsettende om, eller det blir så slitsomt å møte dem at du slutter. Etter hvert finnes det få igjen å snakke med.
Du forklarer, unnskylder og tar ansvar for den andres reaksjoner, humør og vanskelige hendelser — også når du ikke gjorde noe.
Barna blir trukket inn: som budbringere, som noe du kan trues med å miste, eller ved at de blir bedt om å holde hemmeligheter og velge side.
Det trenger ikke være store utbrudd. Det kan være at du blir løyet til i smått og stort, at den andre blir sint fordi middagen ble «feil» eller du handlet «feil» vare, og at du stadig må forklare helt vanlige valg. Hver hendelse virker liten — summen gjør at du aldri får senke skuldrene.
Når du bruker tid på egne behov — trening, venner, hvile eller noe du liker — blir det møtt med sukk, sårende kommentarer eller påstander om at du er egoistisk. Etter hvert kan du begynne å be om unnskyldning for å ha et eget liv.
Den andre lyver om små og store ting, også om ting du så eller hørte selv. Når du spør, blir du møtt med nye forklaringer eller sinne. Til slutt bruker du mer krefter på å finne ut hva som er sant enn på livet ditt.
Enkelthendelser må forstås i sammenheng. Se på om du over tid blir redd, tilpasser deg for å unngå reaksjoner eller mister friheten til å si nei. En alvorlig enkelthendelse gir også grunn til å søke hjelp; eksemplene er ingen diagnose.
Kilde: Helsenorge, «Vold og overgrep» (2026) og Dinutvei.no, «Hva er psykisk vold?».
Mange forstår fysisk vold med en gang, men strever med å se psykisk vold. Dette kan være til hjelp når du skal sette ord på det — enten for deg selv, for noen du er glad i, eller for en du er bekymret for.
Psykisk vold kan være straffbar. Om en konkret handling er straffbar, avhenger av lovens vilkår og omstendighetene i saken.
Kilde: Straffeloven § 282, gjengitt i NKVTS' veileder om vold i nære relasjoner (2026).
Tallene under beskriver omfang i befolkningen, ikke din situasjon. De sier ingenting om hvor alvorlig det du opplever er.
9 % → 14 %
Andelen kvinner som oppgir å ha blitt voldtatt ved makt og tvang i løpet av livet, økte fra 9 prosent i 2013 til 14 prosent i 2022. Økningen var størst blant unge kvinner. For menn var nivåene stabile.
Sovevoldtekt er ikke med i sammenligningen, fordi det ikke ble målt i 2013.
Kilde: Dale, Aakvaag, Nissen og Strøm, BMC Public Health, omtalt av NKVTS (2025).
nær 3 av 10
29 prosent av kvinnene oppga alvorlig fysisk vold etter fylte 18 år i undersøkelsen fra 2021–2022. Andelen var høyere enn i 2013. Dette gjelder ikke bare vold fra partner.
Kilde: Dale, Aakvaag, Nissen og Strøm, BMC Public Health, omtalt av NKVTS (2025).
under halvparten
Under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde opplevd, og politi og rettsvesen kjente bare en liten del av volden.
Kilde: NKVTS, «Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen», rapport 1/2023 (2023).
Kildene ble sist kontrollert 2026-10-30.
Innholdet er sammenholdt med de oppgitte fagkildene i en KI-assistert kildekontroll. Kontrollen gjelder den norske teksten og er ikke en uavhengig faglig eller juridisk godkjenning. Fagpersonvurdering og språkvask av oversettelsene gjenstår. Informasjonen erstatter ikke individuell rådgivning.