Barnet er vitne
Å se eller høre at en forelder blir slått, truet eller krenket er belastende, også fra et annet rom. Barn kan bære frykten i kroppen lenge etter at hendelsen er over.
Barn som lever med vold hjemme påvirkes også når de ikke selv blir slått. Å se eller høre vold, eller å leve med frykten for den, regnes som vold mot barnet. Voksne rundt barnet har et ansvar for å sørge for at barnet er trygt og får hjelp.
Barn sier sjelden rett ut hva som skjer. De kan vise det gjennom uro, tilbaketrekking, sinne eller ved å tilpasse seg den voksnes humør. Noen barn tar ansvar for å roe ned konflikter eller beskytte søsken. At et barn virker greit og får gode karakterer, betyr ikke at barnet er upåvirket.
Å se eller høre at en forelder blir slått, truet eller krenket er belastende, også fra et annet rom. Barn kan bære frykten i kroppen lenge etter at hendelsen er over.
Barn kan bli bedt om å holde hemmeligheter, sende beskjeder mellom de voksne eller velge side. Noen bruker foreldrekontakt og samvær til å fortsette kontrollen etter et brudd.
Mange barn blir stille, hjelpsomme eller nesten usynlige for å unngå å utløse reaksjoner. Andre får sinne eller uro som voksne rundt dem kan misforstå som atferdsproblemer.
Vold i hjemmet kan påvirke søvn, konsentrasjon, skolegang, vennskap og følelsen av trygghet. Noen barn får vondt i magen eller hodet, andre er stadig på vakt. Barn reagerer ulikt, og reaksjoner kan komme lenge etterpå. Tidlig støtte gjør en stor forskjell, og barn kan komme seg når de møtes med trygghet og blir trodd.
Barn sier sjelden rett ut at de har sett eller hørt vold hjemme. Ofte viser de det i stedet gjennom kroppen, følelser, leik eller atferd. Tegnene er de samme som ved mange andre belastninger, så ett tegn alene sier lite. Det som skal vekke oppmerksomhet, er mønsteret: flere tegn samtidig, tegn som varer, og en tydelig endring fra hvordan barnet pleier å være.
Når du ser tegn, betyr måten du spør på mye for om barnet tør å fortelle.
Tegnene over er ikke et svar i seg selv. De samme tegnene kan komme av skilsmisse, mobbing, tap, sykdom eller annen belastning. Det er kombinasjonen, varigheten og endringen fra barnets normale, som tilsi at du bør spørre eller ta kontakt.
Barn påvirkes av vold også når de bare ser eller hører den. Voksne har ansvar for å beskytte barnet og skaffe hjelp.
Avkrysningene lagres ikke og forsvinner når siden lastes på nytt. Punktene er eksempler, ikke en vurdering av situasjonen din.
Tallene beskriver grupper i befolkningen, ikke hvor alvorlig din situasjon er. Livstidstall betyr at hendelsen har skjedd minst én gang i livet, ikke nødvendigvis det siste året. Ulike undersøkelser og definisjoner kan ikke sammenlignes direkte.
20 % / 5 %
Omtrent 1 av 5 ungdommer oppga mindre alvorlig fysisk vold i oppveksten. Omtrent 1 av 20 oppga alvorlig fysisk vold. Gruppene kan overlappe.
NKVTS rapport 4/2019 (UEVO) bygger på svar fra 9 240 ungdommer i alderen 12–16 år i 2019. Tallene er selvrapporterte og gjelder erfaringer i oppveksten.
NKVTS – rapport 4/2019 om ungdoms erfaringer med vold i oppveksten1 av 20
1 av 20 hadde opplevd alvorlig fysisk vold, som å bli sparket, slått med en hard gjenstand eller banket opp. 1 av 5 hadde opplevd mindre alvorlig fysisk vold, som lugging eller klyping.
Du trenger ikke være sikker for å be om råd. Barnevernvakten og helsesykepleier kan gi råd uten at du må legge fram bevis, og du kan være anonym. Er du bekymret for et barn, kan du sende en bekymringsmelding til barnevernet i kommunen; ansatte i skole, barnehage og helsetjenesten har plikt til å melde fra. Barn kan selv ringe Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Ved akutt fare, ring 112.
Lytt uten å presse fram forklaringer eller raske valg. Spør hvordan dere kan ha trygg kontakt, og tilby å finne hjelp sammen. Ikke konfronter den som utøver volden på egen hånd. Barn som opplever vold trenger beskyttelse; ikke lov å holde alt hemmelig hvis et barn trenger hjelp.
Innholdet er sammenholdt med de oppgitte fagkildene i en KI-assistert kildekontroll. Kontrollen gjelder den norske teksten og er ikke en uavhengig faglig eller juridisk godkjenning. Fagpersonvurdering og språkvask av oversettelsene gjenstår. Informasjonen erstatter ikke individuell rådgivning.