For deg som jobber i barnevernet
Barneverntjenesten har et særskilt ansvar når barn lever med vold hjemme. Denne siden gir en oversikt over de viktigste pliktene, hvordan samarbeidet med helsepersonell skal fungere, og hvordan du kan kontakte Her. Siden er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning; bruk tjenestens egne rutiner og juridiske støtte i konkrete saker.
Plikt til å undersøke bekymringsmeldinger
Barnevernsloven §§ 2-3 og 2-4
Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding, skal den så snart som mulig og senest innen en uke vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelse. Undersøkelsen skal gjennomføres så snart som mulig og senest innen tre måneder. Barnevernet kan ikke avvise en melding fordi den er anonym eller fordi den voksne ikke ønsker hjelp.
Barn som lever med vold hjemme regnes som voldsutsatte, også når volden ikke rettes direkte mot barnet. En bekymringsmelding om vold mellom foreldrene skal derfor følges opp på samme måte som andre bekymringer – barnet er selvstendig part i saken, ikke bare et vedheng til foreldrenes sak.
Plikt til å veilede og opplyse
Barnevernsloven § 2-2
Barneverntjenesten skal gi råd og veiledning til enkeltpersoner og til offentlige og private tjenester i saker som gjelder barns oppvekstvilkår. Tjenesten skal også bidra til å avdekke forhold som kan føre til tiltak, og til å forebygge at barn utvikler skader.
Veiledningsplikten betyr at helsepersonell, lærere og andre kan ringe barnevernet og drøfte en bekymring uten å oppgi navn. Barnevernet skal hjelpe den som melder med å vurdere om det er grunn til bekymring – ansvaret for vurderingen ligger hos barnevernet, ikke hos den som ringer.
Taushetsplikt og opplysningsrett
Barnevernsloven §§ 13-1 og 13-2
Ansatte i barneverntjenesten har taushetsplikt om det de får vite om noens personlige forhold. Samtidig har barnevernet en vid opplysningsrett: offentlige organer og helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikt gi barnevernet de opplysninger tjenesten krever for å undersøke om det er grunnlag for tiltak.
I voldssaker er opplysningsretten avgjørende. Helsepersonell, skole, barnehage og politi kan og skal dele relevante opplysninger når barnevernet ber om det i en undersøkelse. Barnevernets egen taushetsplikt gjelder overfor andre – også overfor den voldsutøvende forelderen.
Plikt til å iverksette tiltak
Barnevernsloven kapittel 4, bl.a. §§ 4-4, 4-6 og 4-12
Barnevernet skal sørge for at barn som trenger det, får hjelpe- og omsorgstiltak i tide. Tiltakene spenner fra hjemmebaserte tiltak som avlastning og tilsyn, til omsorgsovertakelse når barnet ikke kan bo hjemme. Valg av tiltak skal bygge på barnets beste, og barnet har rett til å bli hørt.
Ved vold hjemme kan tiltak være støtte til den voldsutsatte forelderen, sikkerhetsplanlegging, kontakt med krisesenter eller – ved alvorlig og vedvarende fare – omsorgsovertakelse. Formålet er alltid barnets sikkerhet og omsorg, ikke straff eller kritikk av den voldsutsatte.
Plikt til samarbeid med andre tjenester
Barnevernsloven § 2-1, jf. helsepersonelloven §§ 32–33
Barneverntjenesten skal samarbeide med andre tjenester som arbeider med barn og familier. Samarbeidet er gjensidig: helsepersonell har plikt til å melde bekymring til barnevernet, og barnevernet har plikt til å ta imot, vurdere og svare på bekymringene.
Godt samarbeid ved vold forutsetter at barnevernet kjenner voldens dynamikk: at den voldsutsatte forelderen kan fremstå som «vanskelig» eller «overbeskyttende», at utøveren kan virke veltalende, og at barnets lojalitetskonflikter ikke betyr at volden ikke har skjedd. Kompetanse om vold er en del av forsvarlig barnevernsarbeid.
Slik skal samarbeidet med helsepersonell fungere
- Ta imot bekymringer lavterskel: helsepersonell skal kunne drøfte en bekymring uten å oppgi pasientens navn, og barnevernet skal svare på om terskelen for melding er nådd.
- Gi tilbakemelding til den som meldte innen lovens rammer, slik at helsepersonellet vet at bekymringen er tatt på alvor og hva som skjer videre.
- Bruk opplysningsretten aktivt: be om journalopplysninger, hendelsesforløp og observasjoner når du undersøker – helsepersonell skal dele uten hinder av taushetsplikt når barnevernet krever det.
- Koordiner tiltakene: fastlege, helsesykepleier, legevakt og overgrepsmottak kan sitte med kunnskap om både barnets helse og familiens situasjon som barnevernet trenger.
- Respekter hverandres plikter: helsepersonell kan ikke alltid dele alt uten samtykke, og barnevernet kan ikke dele saksopplysninger tilbake – samarbeidet skjer innenfor hver lovramme.
Kontakt Her.
Vi samarbeider gjerne med barneverntjenester – for eksempel om informasjonsmateriell, kompetanseheving eller tilbakemeldinger på innholdet. Merk at vi ikke kan ta imot eller drøfte opplysninger om enkeltsaker eller identifiserbare personer; slike henvendelser kan vi ikke svare på.
Kilder og videre lesning:
Kilder og kvalitetssikring
- Siste faglige kvalitetssikring
- Ikke dokumentert
Kildehenvisninger og kontroll av lenker eller kontaktopplysninger er ikke en uavhengig faglig kvalitetssikring. Dato oppgis først når en dokumentert fagpersonkontroll er gjennomført. Informasjonen erstatter ikke individuell faglig eller juridisk rådgivning.
