Hopp til innhold
Her
Logg inn
Tilbake
← Tilbake til kunnskapsbanken

Når volden kommer fra andre enn en partner

Vold og kontroll skjer ikke bare mellom kjærester og ektefeller. Den kan komme fra en forelder, et voksent barn, et søsken, en venn, en kollega eller leder – eller fra en person du er avhengig av for å få hjelp i hverdagen. Det kan være ekstra vanskelig å sette ord på, fordi vi sjelden snakker om vold i disse relasjonene. Denne siden skal hjelpe deg å kjenne igjen det som skjer, og å vite at det finnes hjelp.

Det som ofte er likt

Løgn, irritasjon, uenighet eller skyldfølelse er ikke i seg selv nok til å fastslå vold. Eksemplene må forstås i sammenheng med press, trusler eller gjentatt kontroll som skaper frykt eller begrenser friheten. En alvorlig enkelthendelse kan også være vold og gi grunn til å søke hjelp.

Selv om relasjonene er ulike, er mønstrene ofte de samme: Makt og avhengighet gjør det vanskeligere å si ifra. Den som utøver volden kan være en person du er glad i, en person du er avhengig av, eller en person andre ser på som omsorgsfull og hyggelig.

Mange kjenner på skyldfølelse, skam og lojalitet. Du kan tenke at du overdriver, at du har fortjent det, eller at ingen vil tro deg. Noen er redde for å ødelegge familien, miste jobben eller miste hjelpen de trenger. Disse følelsene er vanlige og forståelige – og de er ikke et bevis på at det som skjer, er greit.

Når volden kommer fra en forelder

Vold fra en forelder slutter ikke nødvendigvis når du blir voksen. Kontroll, nedverdigende kommentarer, trusler eller fysisk vold kan fortsette inn i voksenlivet – eller begynne først da, for eksempel når du tar valg forelderen misliker.

Mange voksne som opplever dette, sliter med lojalitet og skyldfølelse. Du kan ha lært at familie står sammen uansett, at du skylder foreldrene dine takknemlighet, eller at det er din oppgave å holde fred. Det kan gjøre det vanskelig å sette grenser – og vanskelig å fortelle noen om det.

  • Du går på tå hev for å unngå å gjøre forelderen sint eller skuffet.
  • Du blir hånet, kalt stygge ting eller får høre at du er en skam for familien.
  • Forelderen bruker penger, arv eller praktisk hjelp til å kontrollere deg.
  • Du blir truet med å bli utestengt fra familien hvis du ikke gjør som det kreves.
  • Valgene dine – om utdanning, partner, tro eller hvor du bor – blir overstyrt eller straffet.

Du kan være glad i forelderen din og samtidig trenge avstand eller hjelp. Å sette grenser mot en forelder er ikke å svikte familien.

Når volden kommer fra et voksent barn

Foreldre kan også bli utsatt for vold fra sine voksne barn. Det kan være trusler, krenkelser, fysisk vold, eller at barnet utnytter forelderen økonomisk – for eksempel ved å presse til seg penger, bo gratis mot forelderens vilje eller misbruke en fullmakt.

Denne volden er omgitt av mye skam. Mange foreldre forteller det ikke til noen, fordi de føler de har feilet som foreldre, eller fordi de er redde for hva som skjer med barnet hvis de melder fra. Noen er også redde for å miste kontakten med barnebarn.

  • Du er redd for barnets humør og tilpasser deg for å unngå utbrudd.
  • Barnet truer med å skade deg, seg selv eller andre hvis det ikke får viljen sin.
  • Penger, bankkort eller eiendeler brukes uten ditt samtykke.
  • Du blir isolert fra venner eller andre familiemedlemmer.
  • Kontakt med barnebarn brukes som pressmiddel.

Å søke hjelp er ikke å svikte barnet ditt. Krisesentre og hjelpetelefoner hjelper også foreldre som opplever vold fra voksne barn, og du kan være anonym.

Når volden kommer fra et søsken

Vold mellom søsken blir ofte bagatellisert som «vanlig krangling». Men når den ene systematisk skader, skremmer eller kontrollerer den andre, er det vold – også når dere er voksne. Det kan være fysisk vold, krenkelser, trusler, utestenging eller seksuelle overgrep.

For mange begynte det i barndommen, og omgivelsene så det ikke eller avfeide det. Som voksen kan det fortsette som psykisk press, for eksempel rundt arv, foreldreomsorg eller familiesammenkomster. Fordi søskenforhold «skal» være nære, kan det være vanskelig å få andre til å forstå at du trenger avstand.

  • Du var redd for søskenet ditt da dere vokste opp – og kanskje er du det fortsatt.
  • Du blir gjort liten, latterliggjort eller utestengt i familiesammenheng.
  • Søskenet sprer rykter om deg eller vender familien mot deg.
  • Konflikter om arv eller foreldrenes omsorg brukes til å presse og kontrollere deg.

Du har rett til å begrense eller avbryte kontakten med et søsken som skader deg, uten å måtte forsvare det overfor resten av familien.

Når volden kommer fra en venn

Vennskap skal være trygge. Men også vennskap kan inneholde kontroll, krenkelser og vold. Det kan være en venn som bestemmer hvem du kan omgås, som håner deg «på kødd», som sprer hemmeligheter dine, eller som bruker trusler for å få viljen sin.

Fordi vi ikke har ord for vold i vennskap, kan det ta lang tid før du skjønner hva som skjer. Du kan tenke at det er du som er følsom, eller at det er slik vennskap er. Digital trakassering – som å dele bilder eller meldinger uten samtykke – kan også være en del av dette.

  • Du føler deg ofte verre etter å ha vært sammen med vennen.
  • Vennen blir sint eller gir deg taushetsstraff hvis du sier nei.
  • Ting du har fortalt i fortrolighet, brukes mot deg.
  • Vennen kontrollerer hvem du møter eller hva du gjør.
  • Du låner bort penger eller gjør tjenester du egentlig ikke vil, av frykt for å miste vennen.

Et vennskap som bygger på frykt er ikke et vennskap du må holde fast ved. Du har lov til å trekke deg ut, og du har lov til å fortelle noen om det.

Når volden kommer fra en kollega eller leder

Trakassering, mobbing og trusler på jobben kan være vold. Det kan komme fra en kollega, men det er særlig utsatt når det kommer fra en leder – fordi lederen har makt over lønn, oppgaver, karriere og arbeidsplassen din.

I Norge har arbeidsgiver plikt til å sørge for et trygt arbeidsmiljø, og trakassering er forbudt. Likevel opplever mange at de ikke blir trodd, eller at de som melder fra, blir sett på som problemet. Det kan være lurt å dokumentere det som skjer med datoer, tidspunkter og eventuelle vitner.

  • Du blir systematisk fryst ut, latterliggjort eller holdt utenfor informasjon du trenger.
  • Lederen roper, truer eller ydmyker deg – alene eller foran andre.
  • Du får umulige oppgaver eller stadig nye regler som bare gjelder deg.
  • Seksuell trakassering eller uønskede tilnærmelser skjer på jobben eller i jobbsammenheng.
  • Du gruer deg til å gå på jobb, og kroppen reagerer med søvnvansker eller uro.

Du kan kontakte verneombud, tillitsvalgt, bedriftshelsetjenesten eller Arbeidstilsynet for å få råd. Er du med i et forbund, kan de hjelpe deg med å ta saken videre.

Når volden kommer fra en person du er avhengig av hjelp fra

Hvis du trenger hjelp i hverdagen – på grunn av funksjonsnedsettelse, sykdom, alder eller rus – kan du være avhengig av den som hjelper deg. Det kan være en fast omsorgsperson, en hjemmehjelper, en assistent eller et familiemedlem. Når den personen utøver vold eller kontroll, er du i en særlig sårbar posisjon.

Volden kan være kroppslig, men den kan også være knyttet til selve hjelpen: at medisiner, hjelpemidler eller omsorg holdes tilbake som straff, at du blir gjort avhengig økonomisk, eller at du blir truet med at hjelpen skal forsvinne hvis du sier ifra. Mange er redde for at ingen andre vil hjelpe dem, eller for å bli flyttet til institusjon.

  • Du er redd for at hjelpen eller medisinene dine skal holdes tilbake hvis du klager.
  • Den som hjelper deg, bestemmer over pengene dine eller sperrer deg ute fra egne kontoer.
  • Du blir hånet, skjelt ut eller behandlet som en belastning.
  • Hjelpemidler, telefon eller transport holdes fra deg slik at du blir isolert.
  • Du tør ikke be om annen hjelp fordi du er avhengig av akkurat denne personen.

Du har rett til trygg og verdig hjelp. Kommunen har ansvar for at tjenestene er forsvarlige, og du kan be om en annen hjelper eller kontaktperson. Statsforvalteren kan gi råd dersom du opplever vold fra en verge eller en som har fullmakt.

Et trygt neste steg

  • Fortell det til én person du stoler på. Å si det høyt kan gjøre det lettere å se hva som skjer.
  • Skriv ned det som skjer, med dato og tidspunkt. Oppbevar det et sted den andre ikke har tilgang til.
  • Ring en hjelpetelefon. Du kan være anonym, og du trenger ikke vite hva du skal kalle det som skjer.
  • Snakk med fastlegen din. Legen kan dokumentere skader og henvise deg videre.
  • Er du i akutt fare, ring 113 eller 112.

Noen du kan kontakte

VO-linjen – nasjonal hjelpetelefon om vold i nære relasjoner

For deg som er utsatt for vold, og for pårørende. Døgnåpen, gratis, og du kan være anonym. Tolk kan skaffes.

Krisesenteret i din kommune

Krisesentrene hjelper alle som opplever vold i nære relasjoner – ikke bare partnervold. Mange tilbyr dagsamtaler uten at du må bo der.

Dinutvei – nasjonal veiviser om vold og overgrep

Dinutvei er en nasjonal veiviser med informasjon om vold og overgrep, oversikt over hjelpetilbud og en anonym spørsmålstjeneste.

Innholdet på denne siden er generell informasjon og støtte. Det er ikke juridisk rådgivning, medisinsk rådgivning eller en vurdering av din situasjon. Eksemplene er ikke en fullstendig liste, og du trenger ikke kjenne deg igjen i alt for at det du opplever skal være alvorlig.

Kilder:

Innholdet ble sist gjennomgått 30.10.2026.

Kilder og kvalitetssikring

Sist kildekontrollert

Innholdet er sammenholdt med de oppgitte fagkildene i en KI-assistert kildekontroll. Kontrollen gjelder den norske teksten og er ikke en uavhengig faglig eller juridisk godkjenning. Fagpersonvurdering og språkvask av oversettelsene gjenstår. Informasjonen erstatter ikke individuell rådgivning.