Har du kommet deg ut og trenger hjelp videre?
Du trenger ikke ta alt på én gang. Under finner du hvert område for seg, med det som er verdt å vite og noen mulige neste steg. Du velger rekkefølgen selv.
Når kroppen varsler – og du trenger hjelp videreMin sikkerhet nå
Tiden etter et brudd kan være den mest utsatte perioden. Det betyr ikke at noe er galt med valget du tok – det betyr at sikkerhet fortsatt er viktig.
Dette er verdt å vite
- Krisesentertilbudet er gratis, og du trenger ingen henvisning eller time for å ta kontakt.
- Politiet kan vurdere beskyttelsestiltak som besøksforbud, og i noen tilfeller voldsalarm.
- Du kan be om å stå på sperret adresse hos Folkeregisteret dersom adressen din ikke bør være tilgjengelig.
Mulige neste steg
- Lag en enkel sikkerhetsplan: hvor du går, hvem du ringer, hva du tar med.
- Fortell noen du stoler på hva som skjer, slik at du ikke står alene om vurderingene.
- Avtal med jobb, skole eller barnehage hvem som har lov til å hente barna eller få informasjon.
- Ring 112 hvis faren er akutt. Du trenger ikke være sikker på at det er alvorlig nok.
Nyttige nettsteder
- Dinutvei – hjelp og beskyttelseOversikt over hva du kan gjøre og hvilken hjelp du har rett til når du er utsatt for vold.
- Politiet – vold i nære relasjonerInformasjon om beskyttelse, anmeldelse og hva som skjer når du kontakter politiet.
- Finn ditt krisesenterOversikt over krisesentre over hele landet, med telefonnumre og nettsider.
Relevant å snakke med: Krisesenteret der du bor · Politiet · VO-linjen 116 006
Kilde: Dinutvei – hjelp og beskyttelse . Innholdet ble sist gjennomgått 22.09.2026.
Digital sikkerhet
Kontroll kan fortsette digitalt lenge etter at man har flyttet fra hverandre, gjennom kontoer, posisjon, delte abonnement eller barnas enheter.
Dette er verdt å vite
- Posisjon kan deles gjennom familiegrupper, karttjenester, «finn enheten min» og enkelte apper.
- Historikk og åpne faner kan synkroniseres mellom enheter når samme brukerkonto er logget inn flere steder.
- Endringer i innstillinger kan bli synlige for den andre. Rekkefølgen du gjør ting i kan derfor ha betydning.
Mulige neste steg
- Gå gjennom passord, tofaktor og gjenopprettings-e-post på de viktigste kontoene.
- Sjekk hvem som er med i delte abonnement, skylagring, familiegrupper og delt kalender.
- Vurder å bruke en annen enhet du har tillit til hvis du tror telefonen overvåkes.
- Ikke slett ukjente apper eller sperre kontoer i hast hvis det kan øke faren – få hjelp til å planlegge først.
Nyttige nettsteder
- Dinutvei – digital voldSteg-for-steg-råd for å sikre telefon, kontoer og enheter.
- Sikker digitalNasjonale råd om passord, tofaktor, nettsvindel og sikker bruk av digitale tjenester.
- Datatilsynet – personvernRåd om personvern, deling av informasjon og hvordan du kan klage på misbruk.
Relevant å snakke med: Krisesenteret · VO-linjen 116 006 · Politiet ved mistanke om overvåkning
Kilde: Dinutvei om digital vold . Innholdet ble sist gjennomgått 22.09.2026.
Økonomi
Mange oppdager først etter bruddet hvor sammenvevd økonomien har vært. Det er ikke et tegn på at du er dårlig med penger.
Dette er verdt å vite
- Du har rett til innsyn i din egen økonomi: skattemelding, kontoer i eget navn, gjeld registrert på deg og pensjonsopptjening.
- Kommunen har gratis økonomisk rådgivning, og NAV har en egen økonomirådstelefon.
- Gjeld som er tatt opp i ditt navn under press eller trusler kalles ofte økonomisk vold. Det finnes hjelp til å kartlegge det.
Mulige neste steg
- Skaff oversikt før du gjør endringer: hvilke kontoer, kort, lån og faste trekk finnes.
- Opprett en konto bare du har tilgang til, når det er trygt.
- Be om skriftlig dokumentasjon fra bank og kreditorer, og ta vare på den utenfor hjemmet.
- Søk gjerne hjelp tidlig – det er lettere å rydde opp før betalingsanmerkninger kommer.
Nyttige nettsteder
- NAV – økonomisk rådgivningGratis rådgivning og oversikt over økonomiske rettigheter og støtteordninger.
- Forbrukerrådet – økonomi og gjeldRåd om budsjett, gjeld, lån og økonomisk misbruk.
- Gjeldsrådgivning i kommunenInformasjon om gratis gjeldsrådgivning gjennom NAV eller kommunen.
Relevant å snakke med: Økonomirådgivning i kommunen · NAV · Krisesenteret
Kilde: NAV om økonomisk rådgivning . Innholdet ble sist gjennomgått 22.09.2026.
Bolig
Et trygt sted å bo er ofte det første som må løses, og det som tar mest krefter. Du må ikke ha svarene klare før du spør om hjelp.
Dette er verdt å vite
- Kommunen har plikt til å medvirke til å skaffe bolig til personer som ikke selv klarer det, blant annet av sikkerhetsgrunner.
- Krisesenteret kan gi et midlertidig botilbud, også når du ikke er sikker på hva du vil videre.
- Husbanken har ordninger som bostøtte og startlån som kommunen forvalter.
Mulige neste steg
- Snakk med boligkontoret eller NAV i kommunen om midlertidig og varig bolig.
- Ta med dokumentasjon om inntekt og situasjon hvis du har det tilgjengelig – men vent ikke med å ta kontakt.
- Tenk gjennom sikkerhet i ny bolig: hvem som kjenner adressen, låser, navn på postkasse og ringeklokke.
Nyttige nettsteder
- HusbankenInformasjon om bostøtte, startlån og kommunale virkemidler for bolig.
- NAV – bostøtteSøknad og veiledning om bostøtte fra kommunen.
- Dinutvei – boligOversikt over hjelpetilbud og rettigheter knyttet til bolig etter vold.
Relevant å snakke med: Boligkontoret i kommunen · NAV · Krisesenteret
Kilde: Husbanken om bolig og bostøtte . Innholdet ble sist gjennomgått 22.09.2026.
Barn og familie
Barn som har sett eller hørt vold, blitt brukt som pressmiddel eller måttet holde hemmeligheter, er selv berørt – også når de ikke ble slått.
Dette er verdt å vite
- Å oppleve vold mot en forelder regnes som vold mot barnet.
- Krisesentertilbudet omfatter barn som følger med en forelder, og de skal få eget oppfølgingstilbud.
- Barnevernet kan gi hjelpetiltak til en familie uten å overta omsorgen.
- Alarmtelefonen 116 111 er åpen hele døgnet for barn og unge, og for voksne som er bekymret for et barn.
Mulige neste steg
- Fortell hjelperen konkret hva barna har sett, hørt eller blitt trukket inn i. Det påvirker hvilken hjelp de får.
- La barna få enkle, sanne forklaringer tilpasset alder – de merker ofte mer enn voksne tror.
- Ta opp foreldresamarbeid og samvær med noen som kjenner regelverket, særlig hvis overleveringer kjennes utrygge.
- Skole og barnehage kan være støttespillere når de vet hva de skal se etter.
Nyttige nettsteder
- Bufdir – barn og voldKunnskap om hvordan vold påvirker barn og hvilken hjelp som finnes.
- Alarmtelefonen for barn og ungeDøgnåpen telefon og chat for barn og unge, og for voksne som er bekymret.
- FamilievernetHjelp til foreldresamarbeid, samvær og konflikter i familier.
Relevant å snakke med: Alarmtelefonen 116 111 · Familievernkontoret · Barnevernet · Helsesykepleier
Kilde: Bufdir om barn som opplever vold . Innholdet ble sist gjennomgått 22.09.2026.
Helse og reaksjoner etter vold
Reaksjoner kommer ofte etter at du er i sikkerhet, ikke under. Det er ikke et tegn på at du var svakere enn du trodde.
Dette er verdt å vite
- Vanlige reaksjoner er søvnproblemer, uro, skam, sinne, tomhet, mareritt, konsentrasjonsvansker og kroppslige smerter.
- Lettelse og sorg kan komme samtidig. Begge er normale.
- Fastlegen kan henvise videre til psykisk helsehjelp, og kommunen har ofte lavterskeltilbud uten henvisning.
- Legevakt og overgrepsmottak kan dokumentere skader også en tid etter hendelsen.
Mulige neste steg
- Fortell fastlegen hva du har vært utsatt for, ikke bare symptomene.
- Be om journalnotat hvis du kan ha behov for dokumentasjon senere.
- Søvn, mat og forutsigbare dager kan støtte hverdagen, men erstatter ikke nødvendig helsehjelp.
- Du kan be om å få snakke med noen selv om det er lenge siden volden skjedde.
Nyttige nettsteder
- Helsenorge – vold og overgrepInformasjon om helsehjelp, reaksjoner og hvordan du kan få støtte.
- Mental HelseRåd, chat og telefon for psykisk helse, også for pårørende.
- OvergrepsmottakInformasjon om legehjelp, dokumentasjon og overgrepsmottak over hele landet.
Relevant å snakke med: Fastlegen · Legevakt 116 117 · Mental Helse 116 123 · Psykisk helsetjeneste i kommunen
Kilde: Helsenorge om vold og overgrep . Innholdet ble sist gjennomgått 22.09.2026.
Juridisk hjelp
Du kan få juridisk veiledning før du bestemmer deg for noe. Å spørre er ikke det samme som å starte en prosess.
Dette er verdt å vite
- Utsatte for vold i nære relasjoner kan ha rett til fri rettshjelp i visse saker, og til bistandsadvokat i straffesaker.
- Du kan få inntil tre timers gratis samtale med bistandsadvokat før du bestemmer om du vil anmelde.
- Studentdrevne rettshjelptiltak gir gratis juridisk veiledning i sivile saker.
Mulige neste steg
- Skriv ned spørsmålene dine før samtalen – det er lett å glemme når man er sliten.
- Spør om hva som skjer videre og hva som ikke skjer, slik at du kan ta et informert valg.
- Ta vare på dokumenter, meldinger og journalnotater et trygt sted.
Nyttige nettsteder
- Dinutvei – juridisk hjelpOversikt over rettshjelp, bistandsadvokat og sivilrettslige muligheter.
- JURK – Juridisk rådgivning for kvinnerGratis juridisk rådgivning for kvinner, også om familierett og vold.
- Juss-BussGratis rettshjelp drevet av jusstudenter ved Universitetet i Oslo.
Relevant å snakke med: Bistandsadvokat · Krisesenteret · Gratis rettshjelptiltak
Kilde: Dinutvei om juridisk hjelp . Innholdet ble sist gjennomgått 22.09.2026.
Politi og dokumentasjon
Du kan snakke med politiet om beskyttelse uten å ha bestemt deg for å anmelde. Dokumentasjon er noe du samler når det er trygt – ikke en plikt.
Dette er verdt å vite
- Vold i nære relasjoner er straffbart og forfølges av det offentlige, også når den utsatte ikke ønsker det.
- Politiet kan vurdere besøksforbud og andre beskyttelsestiltak.
- Bilder, meldinger, journalnotater og vitner kan ha betydning senere, uavhengig av om du anmelder nå.
Mulige neste steg
- Be om et informasjonsmøte med politiet hvis du er usikker på hva en anmeldelse innebærer.
- Lagre dokumentasjon utenfor hjemmet eller hos noen du stoler på, ikke bare på telefonen.
- Dokumenter bare når det er trygt. Sikkerheten din går foran bevis.
Nyttige nettsteder
- Politiet – vold i nære relasjonerHva politiet kan hjelpe med, hvordan du kontakter dem og hva som skjer videre.
- Dinutvei – dokumentasjonRåd om hvordan du kan dokumentere vold på en trygg måte.
- Riksadvokaten – vold i nære relasjonerRetningslinjer og informasjon om straffeforfølgelse av vold i nære relasjoner.
Relevant å snakke med: Politiet 02800 · Bistandsadvokat · Krisesenteret
Kilde: Politiet om vold i nære relasjoner . Innholdet ble sist gjennomgått 22.09.2026.
Nettverk og støtte
Isolasjon er ofte en del av volden. Å bygge nettverk igjen tar tid, og det er lov å begynne med én person.
Dette er verdt å vite
- Mange mister kontakt med venner og familie i perioder med kontroll. Det er et mønster, ikke et personlig nederlag.
- Det finnes selvhjelps- og samtalegrupper for voldsutsatte flere steder i landet.
- Frivillige organisasjoner tilbyr aktiviteter og fellesskap uten krav om å fortelle historien din.
Mulige neste steg
- Ta kontakt med én person du har savnet. Du trenger ikke forklare alt.
- Spør krisesenteret eller kommunen om det finnes grupper eller møteplasser der du bor.
- Det finnes kurstilbud for deg som har opplevd vold mange steder i landet, blant annet hos flere krisesenter. Spør hva som arrangeres der du bor, og når neste kurs starter.
- Sett grenser for hvem som får vite hva. Du eier historien din.
Nyttige nettsteder
- Mental HelseChat, telefon og lokale møteplasser for psykisk helse.
- FrivilligsentralenFinn din lokale frivilligsentral for aktiviteter, nettverk og støtte.
- KrisesentersekretariatetInformasjon om krisesentre og hvilken hjelp du kan få.
Relevant å snakke med: Krisesenteret · Frivilligsentralen i kommunen · Mental Helse 116 123
Kilde: Dinutvei – hjelpetilbud . Innholdet ble sist gjennomgått 22.09.2026.
Å bygge livet videre
Det finnes ingen riktig hastighet. Å ha dårlige dager er ikke et tegn på at du er tilbake der du var.
Dette er verdt å vite
- Bedring skjer ofte ujevnt, med fremgang og tilbakefall om hverandre.
- Mange kjenner savn etter den som utøvde volden. Det betyr ikke at valget ditt var feil.
- Arbeid, utdanning og økonomi kan tas i etapper. Det finnes ordninger for å komme tilbake gradvis.
Mulige neste steg
- Velg ett lite område om gangen – sikkerhet, søvn, økonomi eller nettverk.
- Legg merke til det som faktisk er endret, ikke bare det som gjenstår.
- Be om hjelp på nytt hvis du trenger det igjen senere. Det er ikke å begynne på null.
Nyttige nettsteder
- Helsenorge – vold og overgrepInformasjon om helseeffekter og hjelp på sikt.
- NAV – arbeid og utdanningStøtte og veiledning for å komme i arbeid eller utdanning.
- DinutveiOversikt over tilbud og rettigheter når du skal bygge livet videre.
Relevant å snakke med: Fastlegen · Krisesenteret · VO-linjen 116 006
Kilde: Helsenorge om vold og overgrep . Innholdet ble sist gjennomgått 22.09.2026.
Hva de ulike tjenestene er til
Tjenestene har ulike oppgaver, men alle skal ta bekymring for vold alvorlig innenfor sitt mandat. Du kan be om både informasjon, beskyttelse og støtte; du trenger ikke reagere på en bestemt måte for å fortjene hjelp.
Dette er verdt å vite
- Politiet kan vurdere beskyttelse og etterforske straffbare handlinger. Beviskrav i en straffesak er ikke det samme som en vurdering av om du trenger hjelp eller trygghet.
- Barnevernet skal vurdere barnets omsorg, trygghet og behov for hjelp. Fortell konkret om vold eller frykt og spør hvordan barnets situasjon blir undersøkt.
- Familievernet kan hjelpe med familie- og samlivsvansker og foreldresamarbeid. Det er ikke nøytralt til vold: frykt, kontroll og sikkerhet må undersøkes, og felles samtaler er ikke alltid egnet. Spør om separate samtaler eller separat mekling ved vold.
- Gråt, sinne, stillhet og stress kan være reaksjoner på belastning. De gjør deg ikke mindre verdig hjelp og avgjør ikke om vold har skjedd. Hjelperen må undersøke konkrete hendelser og behov, ikke bare inntrykket du gir.
- Krisesenter, veileder og støttekontakt er der for å ta imot det du har opplevd, og hjelpe deg å sette ord på det og bearbeide det.
- Advokat er din part i de juridiske sakene, og kan ta imot det som hører med. Jobben er juridisk, ikke behandling.
Mulige neste steg
- Noter gjerne spørsmål og det viktigste du vil fortelle, hvis det hjelper deg. Be om en støtteperson, tolk, pause eller egen samtale. Forberedelse er en mulighet, ikke et krav.
- Si hva du vil med møtet: «Jeg ønsker hjelp til X» — ikke bare hva den andre har gjort.
- Si gjerne at du er belastet og trenger tid eller hjelp til å forklare deg. Du skal ikke måtte skjule følelsene dine for å bli tatt alvorlig.
- Be om en forklaring eller ny vurdering hvis du ikke føler deg forstått. Du kan søke støtte fra et annet tilbud samtidig.
Nyttige nettsteder
- Dinutvei – hjelp og beskyttelseOversikt over hva du kan gjøre og hvilken hjelp du har rett til når du er utsatt for vold.
- FamilievernetHjelp til familie- og foreldresamarbeid med nødvendig vurdering av vold og sikkerhet.
- Finn ditt krisesenterOversikt over krisesentre over hele landet, med telefonnumre og nettsider.
Relevant å snakke med: Krisesenteret · Veileder eller støttekontakt · Advokat · Fastlegen
Kilde: Dinutvei – hjelp og beskyttelse . Innholdet ble sist gjennomgått 22.09.2026.
Når hjelpeapparatet ikke tror deg
Mange som har opplevd vold, møter et hjelpeapparat som ikke ser det de har vært gjennom. Det er ikke du det er noe galt med — og det finnes veier videre likevel.
Dette er verdt å vite
- Mange opplever å ikke bli tatt på alvor når de forteller om vold til familievernkontoret, barnevernet eller politiet.
- Noen tjenester kaller det «foreldrekonflikt» eller «samarbeidsvansker» i stedet for å undersøke hva som faktisk har skjedd. Da kan volden bli usynlig i papirene.
- Barn kan bli sendt på samvær med en forelder som har utøvd vold mot dem, eller som de har sett utøve vold mot den andre forelderen.
- Å ikke bli trodd er en kjent erfaring for mange voldsutsatte. Det betyr ikke at det du har opplevd, er mindre alvorlig.
- En tjeneste som avslutter saken din, er ikke siste ord. Du kan klage, be om ny vurdering, eller få hjelp til å ta saken videre.
Mulige neste steg
- Skriv ned hva som skjedde og når, og ta vare på meldinger, bilder og dokumenter. Det kan bli viktig senere.
- Be om å få avgjørelser skriftlig. Da har du noe å klage på, og noe å vise til neste tjeneste.
- Spør rett ut: «Hvordan har dere vurdert volden i denne saken?» Du har lov til å spørre.
- Klag hvis du mener saken er behandlet feil. En advokat kan hjelpe deg — mange gir en gratis førstesamtale.
- Krisesenteret kjenner disse erfaringene godt og kan støtte deg, også når tjenestene ikke gjør det.
Nyttige nettsteder
- Dinutvei – dine rettigheterRettigheter, klageadgang og hjelp når du er utsatt for vold.
- Bufdir – barnevern og klagerettOm barnevernets plikter og dine muligheter til å klage.
- Finn ditt krisesenterOversikt over krisesentre over hele landet, med telefonnumre og nettsider.
Relevant å snakke med: Krisesenteret · Advokat · Fastlegen
Kilde: Dinutvei – hjelp og beskyttelse . Innholdet ble sist gjennomgått 22.09.2026.
Du bestemmer tempoet
Rettigheter og ordninger kan endres, og hva som gjelder for deg avhenger av situasjonen din. Bruk dette som utgangspunkt for en samtale med en hjelpetjeneste, ikke som en endelig avklaring.
Kilder og kvalitetssikring
- Siste faglige kvalitetssikring
- Ikke dokumentert
Kildehenvisninger og kontroll av lenker eller kontaktopplysninger er ikke en uavhengig faglig kvalitetssikring. Dato oppgis først når en dokumentert fagpersonkontroll er gjennomført. Informasjonen erstatter ikke individuell faglig eller juridisk rådgivning.
